Dette er et leserinnlegg som opprinnelig sto i Nationen.
Av Christoffer Knagenhjelm, styremedlem Oikos Vest.
For kort tid siden annonserte Småbrukerlaget at de har stiftet ny mat- og kulturpris. Yara står som sponsor de neste tre årene med 100 000,- hvert år. Det er ingen tvil om at det er en god, og ikke minst viktig pris, som først og fremst ønsker å sette fokus på betydningen mellom lokalmat og kultur i befolkningen. Den økonomiske størrelsen på prisen gir den også betydelig egenvekt.
I lys av dette reagerer jeg på at Småbrukerlaget har valgt å bruke Yara som økonomisk sponsor. Har Småbrukerlaget reflektert over at de utelukker en stor del av den norske småskala matproduksjonen i Norge. De som driver økologisk? Uansett hvor gode intensjonene er, vil det være svært vanskelig å ta i mot en pris når sponsoren er en kunstgjødselprodusent, noe som bryter med hele grunntanken i økologisk landbruk, med blant annet fokus på bruk av mest mulig lokale og fornybare ressurser.
Men den moralske og etiske siden av saken, har også en annen dimensjon. Yara er et selskap med omdiskutert omdømme, av mange karakterisert som tvilsomt, med anklager om korrupsjon, både i Yaras egen granskningsrapport og ved at selskapet er siktet av økokrim for grov korrupsjon. Prisen Yara gav til nå avdøde statsminister i Etiopia, Meles Zenawi, har også blitt møtt med kraftige beskyldninger om at prisen ble brukt for å få større fotfeste i Etiopia, og at Yara har vist liten evne eller vilje til å vise samfunnsansvar i landet etter prisutdelingen (jf. http://www.framtiden.no/201108213821/aktuelt/bedrifters-samfunnsansvar/fikk-norsk-pris-na-sulter-folket.html, med lenker).
Jeg savner noen kritiske refleksjoner fra småbrukarlaget her.