Fjordvett - Økologisk på Vestlandet

Oikos Vest, Økoringen og Sogn jord- og hagebrukskule inviterer til økologisk sumarsamling 6.-8. juli

Oppmaning til økologisk, stoisk ro

Av Tor-Evert Johansen, Oikos Vest

Når jeg vil meg selv noe vondt leser jeg nettdebatten under en artikkel om økologisk landbruk.

Takk og pris for en oppfriskende landbruksdebatt som har rullet rundt i landets medier det siste halvåret. Mye takket være Espen Løkeland-Stai og Sven-Arne Lie som modig avslørte landbrukspolitikernes talltrylling. Det sinnet som vi opplevde etter det dårlig tilbudet bøndene fikk under jordbruksoppgjøret utvisket den motstanden som vanligvis kan dukke opp mellom den økologiske og konvensjonelle leiren. Men nå som debatten og protesten er tilsynelatende over, vil nok en nettavis snart legge ut en sak som vil provosere fram en heftig nettdebatt.  I et virvar av forskningsrapporter tar debattantene ut det som passer deres syn best. "I denne rapporten står det at økologisk mat ikke er sunnere enn vanlig mat!" eller "Her står det at familiene til potetbønder har større sjanse å utvikle sykdommer pga sprøyting!" osv.

På wikipedia står det om Økologi: Økologi er læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet. Vi må ikke glemme at dette også gjelder landbruksmiljøet som vi er en del av. Å elske de som er uenig med oss og se deres viktige rolle i landbruket er utrolig meningsfylt når man har eksperimentert med tanken lenge nok. Aldri har noen sagt at dette er noe man får til over natten, men vi må se på alt det som de konvensjonelle bøndene kan lære oss som driver med økologisk landbruk. De er teknisk flinke og produserer grønnsaker med høy kvalitet. De er flinke til å spesialisere seg og har ikke for mange baller i luften. De får store avlinger og ikke bare på grunn av bruk av kunstgjødsel. Og sikkert en rekke med andre felt som en nyutdannet økologisk agronom ikke har fått med seg.

Vi har selvfølgelig en rekke med argumenter som vi kan stå for og som vi skal bruke i debatten om bevaring av jordsmonnet og miljøet. Disse skal jeg ikke nevne her, men heller be om at vi bruker de med omhu. Og med ydmykhet. Økologiske bønder bruker mer drivstoff til traktorene enn de konvensjonelle. Og hvor mye diesel går det til å lage kompost med vendemaskin? Hvor mye forurenser vi på grunn av avrenning fra grønngjødsel? Vi må tåle å være kritiske mot oss selv og være ydmyke når vi får kritikk. Jeg vil oppfordre oss som tror på en økologisk himmel at noen ganger  skal vi ta imot kritikk, akseptere det, og la være å gå i strupen på motdebatanten.

Vi må heller prøve å bistå med det vi kan best: jordbruk uten sprøytemidler mot ugress, insekter og sykdommer. Det finnes ikke én seriøs konvensjonell bonde som liker å sprøyte åkeren sin. Det er selvfølgelig vanskelig å banke på hos naboen for å levere brosjyrer om økologisk landbruk. Men det å legge frem godt dokumenterte forsøk til naboen eller andre, kan på sikt bevege en persons ståsted. Aldri foreslå at de skal slutte med sprøytemidler, men fortell at denne og denne teknikken kan komme som et supplement til den vanlige driften. Vi må også støtte Bioforsk Økologisk med deres fantastiske arbeid da de har en bakvei inn i det konvensjonelle forskningsmiljøet.

Økologi er en tro på en bedre verden, men vi må passe oss for å ikke bli fundamentalister. Økologi handler om mer enn jorda og naturen våres. Mennesket er også en del av dette bildet.

Økoveteranar utan økosau

av Tore Bergum, Oikos Vest

Økosau går gjerne for å vera ein lettvint produksjon, fordi ”sauene er jo nesten økologiske uansett”. Her skal vi la dei mest openbare misforståingane bak ei slik utsegn ligga, og heller sjå på eit punkt ikkje mange tenker på: Kravet til inneareal for økosauen.

Gardbrukarparet Kjersti og Leif Trygve Berge har begge lang fartstid som rådgjevarar i Norsk landbruksrådgiving Hordaland. I tillegg driv dei med økologisk sau på garden sin i Ølve, Kvinnherad. Det har vekt noko oppsikt i økomiljøet at dei to no ser seg naudt til å gi opp økogodkjenninga av sauehaldet sitt.

Bakgrunnen er lang tids fram og tilbake omkring det eine punktet i Debioregelverket som omhandlar krav til innandørs areal for sauen. Økosauen krev om lag dobbelt så stort golvareal som sin konvensjonelle artsfrende: 1,5 m² per vaksen sau + 0,35 m² per lam om våren, mot om lag 1 m² tilsaman i konvensjonell drift (basert på erfaring, for sistnemnte er det nemleg ikkje noko konkret minstekrav). Dette betyr at ein ved omlegging til økodrift anten må ta ein vesentleg kostnad med utbygging, eller omtrent halvera dyretalet. Når driftskalkylen for øvrig i beste fall viser marginalt betre inntekt per sau ved økodrift, seier det seg sjølv at arealkravet kan bli avgjerande for valet av produksjonsform.

Hos Berge tenkte dei kreativt og prøvde følgande løysing: Sidan sauen trivst ute dei fleste dagane i året, må det vera akseptablet å ta det ekstra ”økoarealet” i form av ein romsleg luftegard. Når døra sto open døgnet rundt viste det seg at det mest til ei kvar tid var såpass mange individ ute, at innearealet til dei gjenverande var stort nok. Totalarealet per sau vart godt over minstekravet til inneareal. I fleire år aksepterte Debio denne løysinga, men samkøyringa med EU-regelverket gjorde det til slutt umogleg å vri seg unna: Skal utearealet kunna reknast med, må luftegarden overbyggast med tak.

Dermed vart det beslutta å gi opp økosauen, og gå attende til konvensjonell drift, iallfall på papiret, for økoveteranane i Ølve. Rett nok produserast grovforet på garden framleis økologisk, men dette heng òg i ein tynn tråd når regjeringa i årets jordbrukstingingar tilbyr ei ny halvering av det økologiske arealtilskotet for grovforareal (tilskotet er halvert ein gong før òg etter at dei starta opp). Same vegen går det i alle høve med dei flotte kjøtprodukta dei foredlar og sel sjølve.

Leif Trygve Berge er likevel forsiktig med å skulda på Debio når vi kontaktar han om saka. Han vil heller ha betre støtteordningar for landbruksbygg i slike tilfelle, slik at (den i hovudsak) eingongskostnaden med utbygging ikkje blir det store hinderet han er i dag. Dette kan krevast sentralt sidan problemstillinga er den same i heile landet, men for så vidt og gjerast regionalt. Til dømes har fruktbønder i regionen vår ei tid no fått dekt inntil 50% av kostnaden ved rydding av gamal frukthage til fordel for nytt økofruktfelt. Denne ordninga kom istand som ledd i den særskilde satsinga på økofrukt i Hordaland og Sogn og Fjordane, men er no på grunn av suksess spreidd til alle fruktdistrikt. Noko liknande bør vera mogleg for å gjera det romslegare for sauene i regionen.